IPA er forkortelse for individuell pensjonsavtale. Dette er pensjonsavtaler som den enkelte har opprettet selv utenom arbeidsforhold. Formålet er å spare til fremtidig pensjon, og IPA-sparingen har vært omfattet av ulike skattefordeler opp gjennom årene.
Tidligere var ordningen kjent som
EPES (Egen Pensjonsforsikring etter skatteloven), og innskuddet kunne trekkes fra inntekten. For store grupper ga dette en skatterabatt på rundt 50% på grunn av marginalskatten. Innskuddsgrensen var da 10% av netto inntekt.
Senere ble skattereglene endret slik at det årlige innskuddet kunne være maksimalt 40000 kroner, og fradraget ble gjort fra netto inntekt. Skattefordelen ble da 28% av innskuddet.
I neste fase ble innskuddet begrenset til 15000 kroner pr.år, og skattereglene omdøpte ordningen til
IPA.
I 2006 avskaffet Stortinget hele ordningen, og alle nye og gamle IPA-avtaler ble omgjort til fripoliser.
Ordningen ble gjeninnført fra og med skatteåret 2008 som IPO (Individuell Pensjons Ordning), men da med maksimalt innskudd på 12000 kroner. Det må opprettes nye avtaler, og de gamle avtalene forblir fripoliser.
Fripoliser fra IPA/EPES er vanligvis
ytelsesbaserte ordninger, der avtalen forespeiler et fremtidig pensjonsbeløp. I disse ordningene er det Silver som avgjør hvordan pengene skal plasseres, og avtalen har en garantert minste rente.
IPA-avtaler kan også være
IPA med investeringsvalg, der du selv avgjør hvordan pengene skasl plasseres.
Tilbake til ord og utrykk hos Silver